I sommer har vi sett WTO kollapse, G8 har gitt løfter uten forpliktelser og FN-reformene står i stampe. Trenger vi nye, globale institusjoner? Kan den brytningstiden vi nå er inne i heller resultere i en ny start - starten på en mer rettferdig global orden der framvoksende u-land får den innflytelsen de fortjener? Vil det i så fall være tilstrekkelig å flikke på de eksisterende globale organisasjonene, eller trenger vi nye, med en viss grad av overnasjonal makt? Dette spør Ny Tid i et temanummer uke 36.

Til tross for at vi stadig ser eksempler på globaliseringsprosessene rundt oss, er debatten om selve fenomenet nesten fraværende i norsk offentlighet. Norske politiske journalister prioriterer heller å bruke spalteplass til debatt om stabbursutleie. Dem om det. Dermed er det ikke overraskende at oppropet for et verdensparlament har fått lite oppmerksomhet i norsk offentlighet, og Halgeir Langeland fra SV er den eneste stortingspolitikeren som har undertegnet. Men samtidig er en rekke kjente stortingspolitikere medlemmer av en lite profilert organisasjon som jobber for å etablere «en verdensføderasjon», intet mindre. Blant medlemmene er tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg, stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Inge Lønning og Jan Tore Sanner, samt NUPI-forsker Sverre Lodgaard.
- Mitt medlemskap i Én Verden er knyttet til en visjon om et sterkt og handlekraftig FN, sier Odd Einar Dørum til Ny Tid.

- Men organisasjonen har en målsetning om et globalt samarbeid i én demokratisk føderal enhet under ledelse av FN. Hva legger du i en «føderal enhet», og hvorfor trengs dette?
- En føderal enhet er demokratisk, forankret i folket. Den skal etter min mening ikke være sentralistisk og forvalter enten omfattende eller saksavgrenset overnasjonal myndighet, sier Dørum, som også støtter opprettelsen av et verdensparlament.

- Kan det oppstå problemer knyttet til maktmisbruk ved at en verdensregjering kan få for mye makt? Hvordan kan man i så fall motvirke dette?
- Det er åpenbare utfordringer knyttet til misbruk av makt for enhver stor organisasjon. En suveren føderasjon må ha konstitusjonelle mekanismer for å hindre slikt misbruk. Også nasjonalstater har slike mekanismer gjennom lokalt selvstyre, maktfordeling og lignende. En verdensføderasjon bør ha positivt begrenset myndighet til bestemte saksområder, som for eksempel miljø, global fordeling, krig og fred, svarer Dørum.

Les mer i Ny Tid 08.08.08.